Kokebok for godt naboskap

Fellesvaskeri, festlokaler og juletrefester. Drømmen om sosial bærekraft er langt fra ny.

– OBOS har jobbet med sosial bærekraft i alle år. Vi har bare ikke kalt det sosial bærekraft. Fellesskapsløsninger og deleløsninger er jo selve grunnmuren til OBOS, sier Hanne Løvbrøtte, prosjektleder utvikling i OBOS Nye Hjem AS.

– Å bygge boliger handler om å lage gode nabolag. Det er ikke kvaliteten på parketten som skaper livskvalitet. Forskning viser at godt naboskap og gode sosiale relasjoner er det som betyr aller mest for levealder og trivsel, sier Løvbrøtte, som lenge har vært opptatt av hvordan det å oppleve tilhørighet til et sted bidrar til både høyere levealder og god psykisk helse.

– Vi trenger en kokebok for hvilke tiltak som skal til for å skape godt naboskap. Før var kanskje fellesvaskeriet bortgjemt i kjelleren, i dag løfter vi det opp og gjør det til en sosial opplevelse hvor man kan ta en kaffe med naboene. Da kan man også spare areal til vask og tørk i hver leilighet. Hver kvadratmeter spart i leiligheten gir dessuten rimeligere boliger og mindre klimagassutslipp, påpeker Løvbrøtte.

Bilde — Sosial bærekraft var et premiss for konkurransen for Furuset Village. Ill.: LPO arkitekter

Boliger for alle faser av livet

På Furuset er OBOS i gang med å utvikle FutureBuilt-prosjektet Furuset Village, som skal inneholde 74 boliger for mennesker i alle faser av livet. Furuset Village har som intensjon å bli et internasjonalt forbildeprosjekt på bærekraft, med mål om at alle beboere skal ha god livskvalitet. Her deler du både fellesrom, vaskeri og el-sykler. Prosjektet skal dekkes av solcellepaneler og produsere mer strøm enn det forbruker, så her kan beboerne forvente lave strømkostnader i tillegg til gode møteplasser og muligheter for sosialisering med naboene.

– Vi er i dialog med folk som har lyst til å flytte inn i prosjektet om hva de mener er viktig. Noen vil gjerne ha øvingsrom for musikk, andre vil gjerne ha treningsrom eller mulighet til å lage mat sammen med naboene. Andre legger vekt på at det er god offentlig kommunikasjon. Men å være en del av et fellesskap er en fellesnevner, forteller Løvbrøtte.

– Å motvirke ensomhet står høyt på min agenda. I Oslo bor omtrent halvparten alene, men selvsagt er det ikke alle som bor alene som opplever ensomhet. Men det vi ser er at ensomhet er nesten like utbredt blant unge som eldre. Behovet for gode møteplasser i nabolaget er viktig uavhengig av alder, sier Løvbrøtte.

Sauna på taket og gjesteleiligheter

Fyrstikkbakken 14 på Bryn i Oslo er et annet FutureBuilt-prosjekt med fokus på deling.

– Det blir spennende å se hvilke fellesløsninger folk ønsker seg fremover. Under pandemien ga folk tilbakemelding på at de ville ha mulighet for hjemmekontor og hjemmetrening, men nå er kanskje alle lei av å tilbringe så mye tid hjemme, sier Sachiko Holmsen, partner og COO i Birk & Co som sammen med AF-gruppen er utbygger for 160 selveier- og borettslagsleiligheter på Bryn.

Under utviklingen av Fyrstikkbakken 14 har utbyggeren gjennomført både dybdeintervjuer og workshops for å se hva mulige beboere ønsker seg aller mest. Hva er det egentlig man trenger innenfor egne fire vegger og hva kan man dele? Det var sånn begrepet Delemeter (m^D) oppsto – kvadratmeter du deler med andre.

– Tepperenser og gjesterom er eksempler på noe vi kanskje ikke bruker så ofte og som vi kan dele. På den måten sparer vi klimagassutslipp, samtidig som vi gjør det lettere å sosialisere med naboen. Takterrassen er kanskje det flest har fremhevet som viktig, og nå legger vi opp til at de fire takterrassene skal ha ulike tema. Én får sauna, en annen får lekeplass for barn. Dyrking er også blitt foreslått. Mye er ferdig programmet, men vi har fremdeles delemetre igjen, sier Holmsen, og legger til at delemeterne er dynamiske og vil kunne endre seg etter hva beboerne ønsker. Kanskje vil beboerne ønske å bytte ut lokaler for hjemmekontor med gamingrom, for eksempel? Mulighet for hundevask er det også flere som har etterspurt.

Nye boformer

Men det er ikke bare fellesarealene utbyggeren eksperimenterer med. I Fyrstikkbakken 14 legges det også opp til nye boformer som for eksempel deleleiligheter. Den tradisjonelle planløsningen passer kanskje ikke helt for alle, og Birk & Co har derfor vært opptatt av å finne ut hva slags boformer folk vil ha om de kan velge.

– Deleleilighetene er leiligheter med flere eiere og som er den perfekte kombinasjonen av sammen og alene. Her får man sitt eget rom og om ønskelig eget bad, men deler kjøkken, stue og balkong med en, to eller tre venner. I tillegg har du selvsagt tilgang til delemeterne. En undersøkelse vi har gjennomført viser at motivasjonen for å dele leilighet er todelt. Mange førstegangskjøpere oppgir økonomi som en viktig årsak, men det er også mange som understreker at de ønsker å bo sammen med andre på grunn av det sosiale, forteller Holmsen.

Birk & Co har nylig underskrevet en avtale med FutureBuilt om et nytt prosjekt i Drammen. Her vil sosial bærekraft komme inn på et enda tidligere tidspunkt, og utbyggeren planlegger å foreta en sosiokulturell stedsanalyse for bedre å forstå området.

– Det er ikke sikkert de som skal flytte inn i prosjektet vårt i Drammen sentrum vil ha det samme som dem som skal bo på Bryn i Oslo. Vi må se hva området trenger og hva folk vil ha. Vi må utforme prosjektet sammen med både drammenserne og med kommunen. Drammen har ambisjon om å bli Norges grønneste kommune, og vi skal følge FutureBuilt 2.0-kriteriene. Det blir både spennende og utfordrende å utvikle dette prosjektet, som blant annet har førstegangsetablerere som en viktig målgruppe.

Ulla Hahn, fagrådgiver i FutureBuilt, er glad for at det endelig er flere boligprosjekter som har kommet inn i FutureBuilt og at større byutviklingsprosjekter har hengt seg på.

– Ved å sette sosial bærekraft som kriterium for alle FutureBuilt-prosjekter med blant annet krav om samfunnsfaglige ekspertise i prosjektene, tror vi at det skaper ringvirkninger og større diskusjon hvordan vi ønsker å forme og bruke våre omgivelser. Forhåpentligvis vil prosjektene komme opp med ideer og løsninger som inspirerer andre i arbeidet med godt naboskap.

Trygghet gjennom aktivitet

På Romsås møter vi en annen tilnærming til sosial bærekraft. Her foregår oppussingen av nærmiljøhuset for fullt, og prosjektledere Tomasz Frelek og Camilla Antoinette Bøgh fra Bydel Grorud viser rundt.

– Nærmiljøsenteret ligger midt på Romsås, hvor det er totalt seks borettslag. Men allikevel har ikke nærmiljøsentret vært et naturlig møtested – selv om det var tanken. Området har lenge hatt levekårsutfordringer, bare i senterområdet er det over 120 sosialboliger, og mange har opplevd området som tomt og utrygt, forteller Frelek.

Romsås er delbydelen som scorer lavest på levekårsindikatorer i hele Groruddalen. Men Romsås er også kjent for godt naboskap, samhold og den sterke tilknytningen folk har til området. Det som har manglet er et sted å være.

– Målet vårt er å gjøre nærmiljøsenteret til et åpenbart sted å oppsøke og å invitere folk til å være med på utvikle nærmiljøsenteret. Hovedmålgruppen er Romsås-folk, men vi ønsker å gjøre stedet tiltrekkende også for dem som ikke bor på Romsås, forteller Bøgh.

Frem til nå har mange opplevd nærmiljøhuset som lukket og kun for inviterte. Vinduene har vært små, og inngangspartiet bortgjemt.

– Nye glassfasader som åpner seg mot plassen foran, aktiviteter som sprer seg utover torget og bedre belysning vil øke trygghetsfølelsen, påpeker Frelek.

– Men det aller viktigste er trygghet gjennom aktivitet. Huset skal ha aktiviteter både dag og kveld, for folk i alle aldersgrupper. Medvirkningsprosessen har vist at scene som kan brukes til teater og foredrag og en kafé med muligheter for å samle seg rundt et måltid er på ønskelista til beboerne. Det planlegges også et rom for co-working med 10 plasser. Vi må lytte til både gamle og nye brukere, sier Bøgh.

Nærmiljøhuset skal ligge under Kultur- og aktivitetsenheten i Bydel Grorud, og har fått midler av Sparebankstiftelsen. Tanken er at det er brukerne selv som skal ta initiativ til aktiviteter, men det vil være en ansatt i bydelen som skal koordinere aktivitetene. I startsfasen vil huset være en testarena.

– Målet er at nærmiljøet i løpet av denne perioden vil ta eierskap til det nye tilbudet og skape et levende nærmiljøhus sammen med oss, avslutter Frelek og Bøgh.

Nærmiljøhuset skal stå klart til bruk sommeren 2023. Salgsstart for Furuset Village planlegges til vinteren 2023, og de første beboerne flytter inn i Fyrstikkbakken 14 høsten 2023.

Tekst: Pia Bodahl, FutureBuilt
Film: OBOS Fornebu

Fakta kriterier sosial bærekraft

FutureBuilt kvalitetskriterier omfatter en serie temaer som er sentrale for utvikling av den bærekraftige byen. Kriteriene angir et ambisjonsnivå som ligger godt i forkant av vanlig praksis og lovpålagte ytelser. Kriteriene skal bidra til å flytte grenser og være innovasjonsdrivende i byggenæring og byutvikling.

Kriterier for sosial bærekraft skal bidra til sosialt bærekraftige lokalsamfunn og overoppfylle vanlig praksis med hensyn til inkluderende prosesser, etiske anskaffelser, fellesløsninger, bredden i tjenestetilbud og mangfold.