Radikal innovasjon og skinnende forbilder

Større og bredere. Det er kanskje de adjektivene som best beskriver den nye tiårsperioden til FutureBuilt.

Barndommen er et tilbakelagt stadium, men erfaringene fra de første ti årene med FutureBuilt-programmet har lagt et godt og viktig grunnlag for de neste ti årene; ungdomstiden. Ifølge daglig leder Birgit Rusten og faglig leder Stein Stoknes, er det en livskraftig og ambisiøs tenåring de har ansvaret for.

– Det som er grunnleggende – for FutureBuilt både i 1.0- og 2.0-utgaven – er at vi tror på eksempelets makt. Vi vil vise at det er mulig å bygge i tråd med nasjonale klimamål, FNs bærekraftmål og Parisavtalen. Våre prosjekter skal skinne, pushe grenser, ligge i innovasjonsfronten og være inspirerende. Nå går vi fra et mål om 50 forbildeprosjekter med minst 50 prosent utslippskutt i første tiårsperiode, til 100 forbildeprosjekter med bortimot 100 prosent kutt i CO2-utslipp, forteller faglig leder Stein Stoknes.

Forlenget og utvidet

FutureBuilt ble opprinnelig etablert som et tiårig innovasjonsprogram for aktører i byggenæringen, og hadde som mål å demonstrere at det å utvikle attraktive og bærekraftige nullutslippsbyer er gjennomførbart. Kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen har vært eiere siden 2010. Med Kommunal- og distriktsdepartementet, Direktoratet for byggkvalitet, Husbanken, Enova, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund på laget, har programmet vært godt forankret hos strategisk viktige partnere siden oppstarten. Nå er programmet blitt større – på flere måter.

– Fra og med 2021 har vi fått to nye eierkommuner, Lillestrøm og Nordre Follo, samt en ny partner – DOGA, forteller daglig leder Birgit Rusten, som påpeker at det i god tid før første tiårsperiode var slutt, kom ønske fra både eiere og byggebransje om at programmet burde forlenges og utvides. Derfor ble det før 2020 jobbet med å etablere en ny tiårsperiode, der kriteriesettet og de faglige ambisjonene er både forsterket og skjerpet.

Flere kriterier

– Nå har vi hele bærekraftsaspektet i fokus, samtidig som vi skjerper innovasjonskravet. Et forbildeprosjekt forventes nå å ta i bruk minst ett innovativt element som ikke har vært brukt i Norge før – enten i konsept, produkt eller løsning, forteller Stein Stoknes og fortsetter:

– Før jobbet vi med enkeltbygg og samlinger av bygg. Nå kommer i tillegg transformasjonsområder og nabolag inn i porteføljen i alle byene. Tidligere hadde vi bymiljø og arkitektur, klimagassutslipp og innovasjon som kriterier. Nå har vi lagt til sosial bærekraft og miljø som obligatoriske kriterier for ethvert prosjekt. I tillegg har vi etablert en rekke tilvalgskriterier.

Tilvalgskriteriene går på sirkulære nabolag, sirkulære bygg, naturmangfold, overvannshåndtering, plussenergi – og plast, som nylig ble en del av kriterie-familien. Et forbildeprosjekt som omfatter et enkeltbygg må oppfylle minst to, mens et områdeprosjekt må plukke ut – og oppfylle – tre tilvalgskriterier.

murer

På Eikeli skole har ombrukstegl bidratt til å spare miljøet for 106 tonn avfall og hele 26,5 tonn CO2. Det tilsvarer Oslo – København 265 ganger med bensinbil. Foto: HØINE

Mer bærekraft

– Når vi nå har etablert alle disse kriteriene og endret på prosedyrene for hvordan vi tar opp et forbildeprosjekt, er det med utgangspunkt i at vi er nødt til å bygge – og rehabilitere – på en måte som reduserer både ressursbruk og klimagassutslipp. Derfor kommer også sirkulærtankegangen enda tydeligere fram nå, sier Stoknes.

De konkrete kravene som ligger i hvert kriterium, er listet opp i dokumentene som ligger her.
For FutureBuilts ledere, handler det kort og godt om å bidra til at framtidens bygg skal være nyskapende, sosialt og økologisk bærekraftige – og av høy kvalitet. Stoknes gir noen konkrete eksempler:

– Innenfor bymiljø og arkitektur, for eksempel, skal prosjektet gi tre gaver til byen. Det kan være en park, et tak som er tilgjengelig for flere eller en annen funksjon som nabolaget trenger. Når det gjelder sosial bærekraft, så dekker det alt fra anstendige arbeidsforhold til gode medvirkningsprosesser for berørte parter. For sirkulære nabolag handler det om å få på plass et nabolag som i størst mulig grad er bærekraftig, ressurseffektivt og selvforsynt, der vann, energi og avfall inngår i sirkulære kretsløp lengst mulig.

Setter nye standarder

På dette tidspunktet i samtalen snakker daglig og faglig leder nesten i munnen på hverandre – om natur- og artsmangfold, overvannshåndtering, BREEAM-sertifisering, plastproblematikk, plussenergi og plusslandskap. Og når de får spørsmålet om FutureBuilt setter nye standarder for bygging, svarer de i kor et stort «Ja!»

– Nye standarder er hele poenget med FutureBuilt, sier faglig leder Stoknes. Og blir umiddelbart supplert av daglig leder Rusten:

– Vi viser hva som er mulig å få til i praksis, ikke bare i teorien – og det er kjempeviktig. Og vi har både offentlige og kommersielle aktører med oss. Vår viktigste funksjon er å fylle på og stadig oppdatere verktøykassa som brukes av hele verdikjeden innen byggerier. Vi deler og formidler erfaringer og kunnskap fra prosjektene, blant annet gjennom «DEL&LÆR»-frokostene våre, som er blitt jevnlige møtepunkter for gjensidig læring. Vi er et bindeledd mellom aktørene – for mange byggherrer er det viktig å bli synlige i kommunene, som kan tilby prioritert og dialogbasert saksbehandling til FutureBuilt-prosjektene.

– Så forventer vi at de som setter i gang med et forbildeprosjekt ligger foran og er ambisiøse, tilføyer Stoknes.

vegg

Ved Klimahuset i Botanisk hage definerte trær og røtter hvordan fundamenter kunne plasseres og utformes slik at flest mulig trær kunne beholdes. Foto: NHM/Jarli&Jordan

Nye prosedyrer

Prosedyrene for å ta opp prosjekter er endret i den nye tiårsperioden:

– Vi går i dialog med byggherre mye tidligere enn før. Nå starter vi med en ganske åpen intensjonsavtale. Så jobber vi sammen for å tydeliggjøre kriteriene og etablere et kvalitetsprogram som følger byggesaken. Når tillatelsen kommer fra kommunen, inngår vi den endelige avtalen om forbildeprosjektet. På den måten kan vi syreteste prosjektet tidligere i prosessen, påpeker Stoknes.

Er målet å gjøre dere selv overflødige på sikt?

– Joda, det er jo det. Men per nå ser det ikke ut for at det vil skje med det første. Vi slipper fortsatt ut for mye klimagasser, vi ødelegger mer naturmangfold og bygger ned viktige arealer, svarer Stoknes – før Rusten overtar:

– Det er så milelangt fram at alle krefter som kan være med og drive denne utviklingen videre er nødvendige lenge. Hvis vi fortsetter som vi har gjort, er vi ikke overflødige om ti år. Her er det jobb for generasjoner framover. Det fine er at stadig flere nå blir bevisst på at vi finnes og gjerne vil ha et forbildeprosjekt.

Burde dere bli et landsomfattende program?

– Kommunal- og distriktsdepartementet har oppfordret oss til å se på om vi kan ha en nasjonal rolle. Dette er noe vi undersøker. Men uavhengig av geografi så ligger alt vi gjør åpent og tilgjengelig på nett, og vi ser at mange av kriteriene vi har utarbeidet brukes i anskaffelsesprosesser andre steder enn vårt eget nedslagsfelt – så innsatsen vår spres, sier Birgit Rusten.

Tekst: Ruth Astrid L. Sæter
Film: Knut Joner