Forbruks- og ressurshierarkiet

Erlend Seilskjær, arkitekt og fagrådgiver i FutureBuilt, jobber mye med sirkulære bygg – og han starter med å forklare forbruks- og ressurshierarkiet, med utgangspunkt i FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg:

– Det første spørsmålet vi stiller, er: Kan vi bevare et bygg slik det er? Det beste ville jo være å la det stå og heller tilpasse det ny bruk, heller enn å rive for å bygge nytt – som betyr enorm sløsing med ressursene. Hvis bygget likevel må rives, vil neste steg være direkte ombruk. Da kan elementer i ett bygg flyttes over til et annet bygg og brukes på nytt der, som for eksempel dører, hulldekker og kjølebafler.

Dette forteller Erlend mens han sitter i Kristian Augusts gate 13 (KA13) i Oslo, der FutureBuilt holder til. Kontorbygget, som er fra 1950-tallet, omtales gjerne som Norges første og mest ambisiøse ombruksprosjekt.

Entra kjøpte bygget i 2016 – og fem år senere var det ferdig oppgradert og modernisert, med en ombruksgrad på nærmere 80 prosent. Bygningsdeler fra til sammen 25 donorbygg har fått nytt liv i KA13 – og fra sittebåsen i første etasje kan Erlend peke ut rekkverk fra gamle Tøyenbadet, spilekledning fra Refstad skole og kjølebafler fra Dronning Eufemias gate 8, for å nevne noen eksempler på direkte ombruk i det prisbelønte bygget.

Sirkulære utfordringer

Men det er en del utfordringer knyttet til sirkulært byggeri, ifølge Erlend:

– I dag bygger vi ikke for ombruk, og regelverket er ikke tilrettelagt for brukte materialer. Vi river byggene våre på en måte som gjør det vanskelig å bruke materialene på nytt. Dessuten er logistikken for å hente ut brukte bygningsdeler fra ett prosjekt til bruk i et annet, krevende. I tillegg har det vært vanskelig å ha oversikt over brukte materialer som er tilgjengelig for ombruk, forteller han.

Men ting skjer. I 2019 kom den første versjonen av en digital plattform for ombruk og sirkulære prosesser, lansert av selskapet Loopfront. Per i dag finnes en håndfull aktører som tilbyr lignende løsninger. Nasjonale forskrifter mykes opp til fordel for brukte bygningselementer. Og FutureBuilts første innovasjonspilot er i gang: en sirkulær ressurssentral. På Økern i Oslo skal det settes opp en midlertidig lagerhall på 4500 kvadratmeter, som skal fungere som et mellomlager for brukte materialer. Eller sagt på en annen måte: Sentralen kan bli byggenæringens svar på Fretex.

– Det er mye nybrottsarbeid på gang nå. Det at noen går foran, viser at det er mulig og ikke minst deler åpent av sine erfaringer i etterkant, har stor verdi, sier Erlend Seilskjær.

Trenger helhetlig tilnærming

En aktør som har latt seg inspirere, er Höegh Eiendom. De har rehabilitert Kristian Augusts gate 23 (KA23), et kontorbygg fra 1950, etter FutureBuilts sirkulære kriterier, og for energi- og miljørådgiver Jennifer Lamson har det vært en lærerik og nyttig prosess:

– Ja, det går med mer tid til prosjektering og oppfølging underveis, og jeg har vel aldri brukt nettverket mitt så aktivt som i jakten på de rette materialene. Logistikkutfordringene har gitt meg noen grå hår, men når man får det til er det virkelig gøy. KA23 har vist oss at det er mulig å få til ombruk, og det har satt fart på sirkulærtilnærmingen i selskapet. Nå skal vi gjennomføre ombrukskartlegging på alle våre ledige lokaler, og vi kommer til å ha en ambisjon om 50 prosent ombruk og ombrukbare materialer i rehabiliteringsprosjektene våre. For oss er bærekraft konkurransekraft, sier energi- og miljørådgiveren.

Hun forteller at Höegh Eiendom tar med seg lærdommene fra KA23 inn i andre, nye prosjekter også. Som nybygget Hasle Tre, der det designes for framtidig ombruk. Her kan man demontere hele byggeriet og planløsningen er designet fleksibelt. Det er også noe ombruk i prosjektet, som ventilasjonsaggregat, dører, sanitærutstyr og akustikkplater fra fire ulike donorbygg.

– Vi har tatt med den sirkulære tankegangen i Hasle Tre-prosjektet, sier Jennifer, som samtidig framhever betydningen av å tenke helhetlig rundt bærekraft:

– Før KA23 handlet jobben min mye om effektiv energibruk. Da ombruk ble aktuelt, var det fort gjort å glemme energibiten. Men disse faktorene må ses i sammenheng. Det skaper fort en ekstra utfordring. Ombruk av for eksempel vinduer vil ikke nødvendigvis gi det mest bærekraftige resultatet. Vi har brukt klimagassregnskap som verktøy i prosessen for å kunne ta det vi mener har vært de rette valgene underveis. Bærekraftsløypa er ikke gått opp helt ennå, men vi er på vei, påpeker hun.

Arkitektens drømmeprosjekt

Det er flere forbildeprosjekter på gang innenfor det sirkulære. I Christian Kroghs gate 2 (CK2) står miljø og sosial bærekraft i fokus, sammen med gjenbruk og design for ombruk. Her skal tre bygg fra henholdsvis 1899, 1929 og 1946 rehabiliteres og bygges om, på til sammen 22 000 kvadratmeter. Av det som skal rives (bygget fra 1929), vil mye av materialene brukes om igjen eller i ny form i de andre byggene.

– Dette er et drømmeprosjekt, sier arkitekt Marit Justine Haugen fra Haugen/Zohar Arkitekter, og utdyper:

– På den ene siden har vi industrihistorien til byggene og sjela som bor i veggene. De har vært gjennom mange byggetrinn, og dette prosjektet representerer bare et ekstra byggetrinn i en historisk tidslinje. Så har vi beliggenheten. Det er et tøft miljø langs Akerselva som omgir CK2 – og vi skal skape en trivelig og trygg gate for alle som ferdes her, gjøre fasadene mer utadrettet og hyggelige. Sist, men ikke minst skal vi lage gode arbeidsplasser for dem som skal bruke byggene.

Prosjektet er foreløpig i reguleringsfasen, og prosjektteamet er i gang med ombruksrapport og tverrfaglig prosjektering.

– I bransjen vår vet vi hvordan vi kan gjøre byggene mest mulig areal- og energieffektive. Nå handler det om å sette søkelyset på å forlenge materialenes levetid. Det har vi ikke så mye erfaring med ennå, men vi skal vende hver stein for å benytte materialpotensialet som rivemassen gir oss, sier Marit. Hun forteller med entusiasme om hvordan de kan gi nytt liv til ulike materialer som blir demontert i prosjektet:

– Vi har mye tegl – det kan brukes til fasadekledning og interiørløsninger. Betongtrappene kan muligens vendes opp ned og brukes på en annen måte. Vi tenker også å bruke om igjen materialer som blir ødelagt underveis – for eksempel knust porselen som kan benyttes som tilslag til gulv. Vi har vinduer, stålgelendere, valset ståltak, trevirke, kjølebafler og mange kvadratmeter med himlinger – alt dette prøver vi å finne gode bruksområder for. Her er det mange muligheter, og vi er på en dannelsesreise med dette prosjektet, sier Marit Justine Haugen.

Nytt liv til gammel låve

I Asker er et annet prosjekt så vidt i gang: Nedre Sem gård. En falleferdig, men verneverdig låve fra 1887 skal demonteres og gjenoppstå som verksted og kafé. Prosjektleder og rådgiver i Asker kommune, Alf Kaare Stokker, håper å komme i gang med det fysiske arbeidet til høsten. Akkurat nå er de i full gang med prosjektering og budsjettering. Det spesielle her er at prosjekteringen tar utgangspunkt i hva som kan gjenbrukes.

– Selve bæresystemet er i edeltre, i form av store, flotte eikestokker. Det viktigste grepet i prosjektet blir å se hvor vi kan bruke dette edeltreet. Noen steder blir det eksponert også. I tillegg skal vi gjenbruke låvepanel og teglstein, både konstruktivt og dekorativt. Her er vi i tett dialog med statsforvalteren og antikvariske myndigheter, for å sikre at vi kan bruke materialene på en god måte og samtidig gjøre det ferdige bygget gjenkjennelig. Det er jo et bygg fra en tidligere bondegård, og siden det ligger i et kulturminneområde, skal det fortsatt se ut som en gårdsbygning, påpeker Stokker.

I forkant av prosjekteringen er bygget skannet utvendig (med drone) og innvendig. Bildene er satt sammen til en 3D-modell, slik at man kan se lagene av både gammelt og nytt i bygget.

– Vi bruker mer tid og krefter på kartlegging og planer for hvordan vi kan gjenvinne materialene. Det er krevende, ja, men også gøy å jobbe med dette prosjektet. Vi må tenke nytt og annerledes, men jeg er sikker på at vi får til noe veldig bra til slutt, sier Alf Kaare Stokker.

Tekst: Ruth Astrid L. Sæter
Film: Knut Joner