FutureBuilt

– Skal bidra til betydelig økt naturmangfold

FutureBuilt ønsker biomangfold over og under vann, på bakken, under bakken, for alle naturtyper og for overgangssonene mellom bygde og naturlig omgivelser.
– FutureBuilt-kriteriene er tydelige og krevende. De skal resultere i prosjekter som bidrar til et betydelig økt naturmangfold. Vi har laget et sett med kriterier som tydelig viser hva dét betyr i praksis og hvordan det skal gjøres, sier prosjektleder Guro Aalrust i FutureBuilt.

FutureBuilt er imponert over ambisjonene til utbyggerne bak forbildeprosjektet Lilleakerbyen.
– Mustad Eiendoms prosjekt har ambisjoner om å integrere elva i byveven på en ny og radikal måte. Det er veldig imponerende det de allerede har greid å få til med planting av stedegne trær med lokale frø og en planteskole som også ivaretar sosiale bærekraftsmål, sier Stoknes.

Naturreparasjon ved elvebredden på Lilleaker

Lilleakerbyen blir et veldig viktig FutureBuilt-forbildeprosjekt de kommende årene. Dette handels- og næringsområdet på grensen mellom Oslo og Bærum skal transformeres til et bymessig strøk med næring, handel og bolig. Eier av tomta og eiendomsselskapet Mustad Eiendom har valgt de krevende kriteriene i FutureBuilt Zero som grunnlag for en bærekraftig utbygging av området.

Mustads historie på tomta er på mange måter definert av Lysakerelva, som ga vannkraft til industrivirksomheten som ble etablert her for 150 år siden. Nå skal elva revitaliseres og på nytt bli omdreiningspunktet i området, forteller Eili Vigestad Berge, direktør for bærekraft og samfunnskontakt i Mustad Eiendom.

– Vi kan ikke ta ansvar for all natur i hele verden, men vi kan ta ansvar for naturen i vårt område. Målet er å reversere 150 års nedbygging av natur langs elvebredden, sier Eili Vigestad Berge.

Mål om å lage et plusslandskap

Området er på 300 mål, et areal som tilsvarer hele Bjørvika med Sørenga og Barcode. Arbeidet med naturreparasjon på tomta har allerede begynt. Asplan Viak er engasjert som rådgivere for å sikre at Mustad når målet om å etablere et plusslandskap, det vil si et landskap som fanger mer CO2 enn det prosjekteringen, etableringen og driften av landskapet slipper ut.

Berge forteller at Mustad har etablert indikatorer for hvert av seks bærekraftmål, og skal rapportere på dem med jevne mellomrom. Målene skal vurderes og økes underveis.

– Et eksempel på at vi skal monitorere er innkjøpet av to spesialkonstruerte bikuber nord og sør på eiendommen. Avansert teknologi skal gi informasjon om hvorvidt livsforholdene til biene blir bedre i takt med naturreparasjonen og reetableringen av natur i Lilleakerbyen, forklarer Berge.

1000 stedegne trær

Et av naturreparasjonsprosjektene som allerede er godt i gang, er Lilleaker Planteskole. Der vokser og gror spirene til 1000 nye trær til Lilleakerbyen. De er på alle måter stedstilpassete. Frø er høstet fra bredden av Lysakerelva, og trærne gjødsles med kompost fra kontorbygg i området og alger fra Sollerudstranda noen hundre meter sør for tomta.

Det er også satt i gang telling og overvåking av elvemuslingbestanden, og Mustad Eiendom samarbeider med Lysakerelva fiskeforening om å sikre fiskebestanden og etablere en laksetrapp.
Berge forklarer at Mustad Eiendom har stor tro på at naturdefinert byutvikling tilfører viktige kvaliteter og øker Lilleakerbyens attraktivitet.
– Ledelsen har tenkt at vi står i fare for å ende opp som Nokia eller Kodak. Vi må klare å ta de riktige valgene på riktig tidspunkt for å ikke miste posisjonen vår. Kjøpesentrenes tid er forbi og vi må tenke nytt. Det innebærer større risiko å holde på det vi har, enn å gjøre et kraftig grep som er riktig for framtiden.

Hun legger til at rapporten fra FNs naturpanel i 2019 tok mange på senga, og at naturmangfold har vært for langt nede på lista.
– Nå ønsker vi å være mer bevisst på de valgene vi tar, sier Berge.

Blågrønn utbygging for alle arter, ikke bare menneskene

Grønlikaia er kandidatprosjekt i FutureBuilt og det siste trinnet i utvklingen av Bjørvika-fjordbyen. Utbygger Hav Eiendom har ambisiøse bærekraftsmål for både klima, natur og sosiale strukturer.

At man går bredt ut og rommer det globale perspektivet i tillegg til naturmangfold, klima og sosial bærekraft, er veldig lovende i FutureBuilts øyne.

– Grønlikaia skal ikke bare forplikte seg til bærekraftsmål og klimavennlig byutvikling. Prosjektet har som mål at både mennesker, planter og dyr skal trives og ha et godt sted å bo i Bjørvika. Det er noe andre utbyggere kan lære av, sier Stoknes.

– Drømmen er urban villgjøring 1:1

Elin T. Sørensen ble Ph.D. i 2020 med doktoravhandlingen «Multiartslige nabolag i urbane sjøområder» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun er stifter og kreativ leder i Urbant HAV, hvor hun og marinbiolog Eli Rinde fra Norsk institutt for vannforskning (Niva) jobber med innovasjon og naturreparasjon.

Hun og Rinde satt to år i Hav Eiendoms tverrfaglige arbeidsgruppe for sirkulærøkonomisk metodikk i tråd med «Creating City Portraits» for Grønlikaia. Metoden er utviklet av den britiske økonomen Kate Raworths og er også kjent som Doughnut Economics. Grønlikaia er det første norske prosjektet som tar i bruk denne banebrytende metodikken.

I Hav Eiendoms arbeidsgruppe hadde Sørensen og Eli Rinde ansvar for landskap og natur i overgangen mellom land og vann og det marine miljøet.

– Grønlikaia er en overgangssone og veldig spennende i villgjøringssammenheng. Vår drøm er en byutvikling der naturbaserte løsninger og urban villgjøring testes ut 1:1, både på land og i vann, sier kunstner og landskapsarkitekt Elin T. Sørensen.

Design også for grevling og rotter

Hun mener all framtidig byutvikling bør gi den urbane naturen nok plass til å spille ut egenskapene sine.
– Det er ikke nok å plante trær, anlegge parker og drive urbant jordbruk. De menneskebygde omgivelsene må designes på naturens premisser og gi husrom til planter og dyr på lik linje med mennesker. Arkitektur må forstås som et vekstmedium. Vi skal lage habitater for de artene som naturlig hører hjemme i området, ikke bare designe arbeids- og bosteder for mennesker. Men dette er en kompleks etisk diskusjon. Vi må nemlig også kunne inkludere mindre karismatiske dyr som grevling og rotter, sier Sørensen.

Grønlikaia: Et sterkt menneskepåvirket landskap

Grønlikaia har ikke spor av den naturen som en gang fantes der. Området er sterkt modifisert av menneskelig påvirkning, helt ned til havbunnen.
– Fram til 1917 gikk Alnaelva ut i Lohavn, så mye av Grønlikaias historiske kantsone har vært en elvebredd og strandeng. 200 år med havneby har endret området fundamentalt. Forurensning, avrenning fra land, utgraving av sjøbunn og forurensende sedimentering har ødelagt fjæresonen, fra sjøbunnen og opp til den naturlig varierte strandsona.

Med utgangspunkt i Sørensens doktorgrad jobber Urbant HAV med tverrfaglig innovasjon for å gjøre storskala marin naturreparasjon til et reelt alternativ for havnebyutbyggere. De utvikler også en naturbasert pedagogisk metode for holdningsendring og prosessverktøy som sprer kunnskap om naturen mellom land og vann.

Viktig å bruke Grønlikaia for test av naturreparasjon under vann

Urbant HAV har utviklet en marin landskapsarkitektur hvor naturkompleksitet blir overført til bygningselementer ved hjelp av ny teknologi.

– Ute i verden utvikles bygningselementer basert på logaritmer og digital framstilling av teksturer og strukturer. Vår metode gjenskaper i stedet naturlige former og naturtyper. Det er få eksempler på at den typen villgjørende elementer er satt inn i en landskapsskala.

Urbant HAV jobber tett med en betongleverandør, materialteknologer, kunstnere, biologer og ingeniør. Det er nybrottsarbeid og det krever testing. Det er for eksempel mange kunnskapshull om materialbruk som egner seg i sjø. Marine arter reagerer på kjemisk utveksling seg imellom og i forhold til substrater, så komponentene i materialene må være riktige.

– Derfor er det så viktig at utbygger Hav Eiendom bruker Grønlikaia for å teste ut ulike løsninger, sier Sørensen.

Arealnøytralitet i Nordre Follo

FutureBuilt-kommunen Nordre Follo har bestemt seg for å slutte å bygge ned natur. De har tatt i bruk et system for gjennomføring av arealnøytralitet utviklet av den norske miljøorganisasjonen Sabima. Arealnøytralitet går ut på å la være å bygge ned urørte områder og i stedet fortette områder som allerede er menneskepåvirket.

Nordre Follo var den første norske kommunen som innførte arealnøytralitet som føring for arealplanlegging. Et flertall i kommunestyret vedtok regelen i 2019.
– At en av våre kommuner, Nordre Follo, har lagt arealnøytralitet til grunn for kommuneplanen, har vi lyst til å framheve. Det er relativt unikt i norsk sammenheng, sier Stein Stoknes.

Godkjente ti av 40 arealinnspill

Det konkrete arbeidet startet i fjor i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen.
Miljøvernrådgiver Maja Dinéh Sørheim og arealplanlegger Ane Tingstad Grav i Nordre Follo kommune sitter midt i dette arbeidet.
– Vi som jobber med å begrense svekkelse av natur- og artsmangfold i kommunen har fått et svært kraftfullt verktøy. Arealnøytralitet monner virkelig, sier Maja Dinéh Sørheim.
– Fram til nå har det vært gratis å bygge ned natur, men nedbyggingen har samfunnskostnader som ikke synes i noe regnskap, understreker hun.

Aktuelt med oppbygging av habitater i framtida

Det er ikke gitt tillatelse til nedbygging av urørt natur i rulleringen de holder på med nå. Ane Tingstad Grav forteller at ti av 40 arealinnspill er blitt godkjent i denne kommuneplarulleringen. For eksempel avviste kommunen utbygging av både skole og boliger på en tomt med et grøntdrag som både fungerer som rekreasjonsområde for mennesker og grøntkorridor for vilt.

I framtida kan det imidlertid komme saker hvor sterke samfunnsnyttige hensyn tilsier nedbygging av natur dersom annen lokalisering ikke er mulig. Da kan man gå inn med krav om kompensasjon for tap av natur.
– Det kan være naturrestaurering eller oppbygging av nye habitater, forklarer Maja Dineh Sørheim.

Prinsippet om arealnøytralitet gjelder ikke bare naturområder av en viss størrelse. Det gjelder også kantsoner og grøntkorridorer for insekter, småvilt og vilt i allerede utbygde områder.

Håper arealnøytralitet fører til innovasjon

Nordre Follo forventer at klare restriksjoner og kriterier for arealinnspill vil få utbyggere og tomteeiere til å tenke utenfor boksen.
– Vi håper på gode fortettings- og transformasjonsprosjekter framover. Vi vil ha enda mer kvalitet inn i de arealene som allerede er i bruk, sier Sørheim.

– Vi er glade for at det er politisk vilje til å gjennomføre arealnøytralitet. De åpenbare fordelene er økt naturmangfold og sikring av rekreasjonsmuligheter, sier Sørheim.

Tekst: Cecilie Klem
Film: Guro Aalrust/FutureBuilt