FutureBuilt

– Et viktig gjenbruksposjekt

Når det gjelder å legge til rette for gjenbruk, er Vollsveien 9-11 et eksempel på innovasjon, selv i FutureBuilt-ZERO-sammenheng. Her er det prosjektert for demonterbare bærekonstruksjoner, og gjenbrukbare interiørelementer som innervegger, varme- og kjølesystem, gulvdekker og himlinger.
– Vollsveien 9-11 er et viktig prosjekt. Særlig i næringsbygg skiftes bygningsdeler ut i et rasende tempo, så det haster å lage systemer for gjenbruk og bygningsdeler som er demonterbare og dermed mulige å gjenbruke uten at kvaliteten forringes, sier Stein Stoknes, programleder i FutureBuilt.

– FutureBuilt ZERO og ekstra høye mål

Herman Rinholm er rådgiver i Multiconsult og jobber med Mustad Eiendoms prosjekt i Vollsveien 9-11. Det er et kontorbygg i Lilleakerbyen, et handels- og næringsområde som skal utvikles til et bymessig område for både næring, handel og bolig.

Mustad har valgt å legge Futurebuilt ZERO til grunn for klimastrategien.
– De vurderte flere verktøy, men endte med Futurebuilt ZERO fordi de ønsket å strekke seg mot ekstra høye mål, forklarer Rinholm.

Vollsveien 9-11 legger opp til innovasjon på alle målekriteriene i Futurebuilt ZERO, med særlig vekt på kriteriet for framtidig gjenbruk. I prosjekteringen, som gjøres av arkitektene i A-lab, har målet vært at alt eksteriør og interiør i bygningen skal kunne tas fra hverandre og gjenbrukes, helt ned til grunnmur og kjeller, som er plasstøpt.

– Overordnet er tanken at bygningene og hele området utvikles i et 150-årsperspektiv. Det er selvsagt veldig vanskelig å vite hva som skjer de neste 150 årene, så da er det viktig å legge til rette for at bygningsmaterialene skal kunne brukes om igjen eller at hele bygget faktisk skal kunne flyttes, sier Rinholm.

Tilretteleggingen for ombruk gir et fratrekk på regnskapet for klimagassutslipp i Futurebuilt ZERO på ti prosent av utslippene som går med på å produsere byggematerialene.

Både fasade og dekker skal kunne settes sammen og tas fra hverandre. Det er Snøhetta som har utviklet byggesettkonseptet, som heter e-slab. Conform og Bollinger+Groman har vært tekniske rådgivere. Både Bollinger+Groman og Snøhetta er rådgivere i prosjektteamet for Vollsveien 9-11.

Det er planlagt å bruke kalkmørtel som bindemiddel i teglfasaden. Dette gjør det mulig å ta teglsteinene fra hverandre og gjenbruke dem dersom bygningen skal flyttes eller endres. Innerveggene skal kunne skrus fra hverandre og remonteres. Festekonstruksjonene er laget slik at det ikke blir skader på materialer ved montering og demontering. Betongkonstruksjonen består av dekker som i seg selv skal fungere som både ventilasjonskanaler og føring for det elektriske anlegget. Dermed slipper man ventilasjonskanaler, kabelbroer eller kjølerør, og unngår en stor mengde avfall ved ombygging.

Avretting av gulv skal gjøres med justerbare braketter som er gjenbrukbare og demonterbare. Det legges dessuten opp til bruk av teppefliser slik at kun deler av teppet byttes ut ved slitasje.

I tillegg skal både plasstøpt betong og de prefabrikkerte byggesett-delene støpes av lavkarbonbetong.
– Det har stor innvirkning på regnskapet i Futurebuilt ZERO, forteller Rinholm.

Prosjekteringsteamet vurderer å bruke tre som konstruksjonsmateriale i de tre øverste etasjene. Også trevirke lønner seg i FutureBuilt-systemet, hvor det gir større uttelling enn i andre målesystemer.
– Vi har vært frustrert over at det ikke regnes inn i andre systemer, men FutureBuilt ZERO har klart å komme fram til en omforent metode for beregning av karbonlagring i treverket som er godt dokumentert og nøye gjennomtenkt, sier Rinholm.

Rinholm er også glad for at FutureBuilt ZERO tar høyde for karbonfangst i betong.
– Betong kan absorbere en god del Co2, det er også en effekt vi ikke kunne regne på før FutureBuilt ZERO. De har definert verdiene og gjort det mulig å ta det med i beregningene, sier rådgiveren.
– Det er en tydelig og påtakelig fordel ved FutureBuilt ZERO at det er så detaljert og at det er utviklet i samarbeid med forskningsmiljøer ved NTNU og i partnerskap med de andre miljøsertifiseringsmiljøene, sier Rinholm.

Entra legger hele porteføljen inn i FBZ

FutureBuilt ZERO skal stimulere til innovasjon. Det skal øke kunnskapsnivået og kunnskapsbredden, gjøre klima- og miljøvennlige løsninger mer utbredt, gjøre de beste løsningene billigere og øke tilfanget av tiltak.
– Vi prøver å gjøre dette til et verktøy og en metodikk som fanger opp nyansene på en bedre måte enn tidligere verktøy og gir mer presise beregninger, sier Stoknes.
Han er spesielt imponert over Entras klimastrategi og deres store portefølje med forbildeprosjekter. Entra har nå også bestemt seg for at hele prosjektporteføljen skal ligge på FutureBuilt nivå innen 2030.

– To store fordeler med FBZ

Arkitekt Rolf Hagen er miljørådgiver i arkitekt- og rådgivningsfirmaet Context. Han jobber som rådgiver med Entra-bygget Kreftings gate 33 i Drammen. Bygget er i prosjekteringsfase og teamet bruker klimagassanalyser og måler dem opp mot FutureBuilt ZERO-kriteriene.

Hagen vektlegger to store fordeler ved FBZ.
– For det første har det en fast metodikk for flere viktige temaer som Norsk Standards beregningsmetode for klimagassutslipp, NS 3720, ikke håndterer godt. Det gjelder for eksempel løsning for biogen karbon, for karbonatisering av betong, og for andel av klimagassutslipp fra avfallsforbrenning som utslippsfaktor for fjernvarme, sier Hagen.

Den andre fordelen han ser er modellen for tids- og teknologivekting av fremtidige utslipp.
– Det gir oss mulighet til å angi utslippsfaktor for elektrisitet for et prosjekt som ferdigstilles i for eksempel i 2028. Med FBZ blir dette gjort likt på tvers av alle prosjekter, noe som er viktig for å kunne sammenligne dem, sier Hagen.

– Gir et bedre bilde enn andre måleverktøy

Entra utarbeider to sett med estimater. Ett for et standard bygg og ett for et optimalt prosjekt. K33 skal ligge et sted midt mellom.
– Når vi ser estimatene opp mot FutureBuilt ZEROs målnivåer, får vi en god oversikt over hva det vil innebære å oppfylle disse kriteriene, sier Hagen.
Han mener FutureBuilt ZERO gir et bedre bilde av et prosjekts faktiske klimapåvirkninger enn andre måleverktøy.

Fordi hele Entras klimastrategi er basert på FBZ-metodikken, er det spesielt viktig at det er fastsatt utslippsfaktorer frem til 2030.
– Alle prosjektene som ferdigstilles før det, har tydelige forutsetninger å jobbe med. Det er spesielt viktig når prosjektene utvikles over lang tid, understreker Hagen.

Entra har besluttet en trinnvis reduksjon klimagassutslipp i sine prosjekter hvert år, slik at alle prosjektene vil ligge på FutureBuilt-nivå i 2030. 
– Vi oppfatter nivåene som ambisiøse, og det å legge dem til grunn for hele porteføljen stemmer godt overens med Entras ambisjon om å være miljøledende, avslutter han.

Film: Oslo Havn